skal vi komme oss enda lenger backstage, miss Tracy?

tilbake.. etter å ha leita meg gjennom det store forvirrende nettet av blogger jeg av en eller annen grunn bare måtte ta del i den gangen i 2007. meget unødvendig og ikke minst krevende, det gikk så langt at jeg måtte på blogg-rehab (også et meget schpaa ord i året som gikk). møtte både britney og lindsey der og vi ble enige om å la håret gro mens vi sakte men sikkert tok steget tilbake til en verden der vi kunne uttrykke oss selv på ulike måter. britney fikk Awards og jeg fikk extentions.

viktige hendeser siden 2007:

Leonardo dicaprio er singel igjen

amy tar dop

ellers kan man vel si at det har vært en vellykket epoke.

vi har det fælt

Parkeringsmareritt for togpendlere

Togpendlere må lete i mer enn fem minutter etter parkeringsplass.

politikk

jeg sier det er godt at frp vil stenge folk inne på asylmottakene, for å sørge for at de ihvertfall kun går løs på hverandre.  det blir lissom dems eget problem om dem ikke klarer å oppføre seg bak strømgjerdet da..

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=198725

vil jobbe med noe innen media

journalister velger ut og finner interesse i en viss type mennesker som de selv syns er interessante. Du bør helst ha skrevet en doktoravhandling, bok eller et teaterstykker. Gjerne forfatta noen sangtekster, besteget et fjell eller starta en festival. Med unntak av de gangene du tar  på et mentalt munnbind og dykker ned i undergrunnen, til en narkoman alenemor eller en forlatt Olga på 240 år. For å trekke et stolt sukk over etterjobbkrampepilsen når du ser hvor fin saka ble! Journalister  er så interesserte i mennesker, i hverdagen og de små ting, så interesserte i å rette ut skeivheter.

Journalister liker å være med de menneskene de ser opp til, for på den andre siden kommer det til å kjede oss med normale, enkle folk. De må helst ha filosofert noen tanker som ikke du har selv, de må utfordre oss, ellers kommer vi til å kjede oss i hjæl. Og gudene vet at siden jeg driver med radio så er jeg en komplisert sammensatt person som helst skal formulere meg så elegant at folk dåner rundt meg. Det er ikke så viktig at navnet mitt er kjent, bare det veksles høyverdige blikk når navnet mitt nevnes rundt avdelingsmøtet i nyhets- eller kulturredaksjonen.

WhatToOffer

wto forhandlingene har brutt sammen. jeg håper de ihvertfall har fått spist og drukket godt mens de var der. må være fryktelig slitsomt å holde på med slike forhandlinger som alle vet ikke vil bli noe av.

tissepause

Jeg får ikke til å skrive ting jeg liker i moleskinboka mi, jeg har innsett det. Jeg liker å ta strikken av og på, liker å stryke på moleskinnet og kikke på det som ligger i den stilige lomma bakerst. Det samme. Men hver gang jeg har skrevet noe i den så blir det litt feil. For pretansiøst kanskje, og jeg skulle ønske det kunne hviske seg ut igjen så jeg kunne ha skrevet noe på nytt igjen. Jeg bretter inn sider, prøver å innrette meg, men Moleskin tar ikke imot meg. Likevel må jeg ha den med meg. Men ingenting jeg skriver der passer. Alt som er der lyser mot meg som et evinnelig hyl om hvor håpløs jeg er. Som jeg alltid prøver og alltid rømmer fra det jeg vil si og være.

Noen ganger lurer jeg meg selv til å tro at hvis jeg ikke gjør noen ting etter jobb en uke, så kommer uka til å gå fortere. Trekke hue under dyna og sove vekk dødtid. Men er det noe som død tid?

litt for tidlig om morran, men..

Jeg blir faen meg stadig overraska over hvor mye ukompetente mennesker det er i stillinger de aldri skulle hatt. Derimot løper svært talentfulle yngre jenter og gutter på tilkalling- og vikarkontrakter på 2 og 3 året. DVS at ved sterke økonomiske problemer er det de som ryker, og da kan de sitte der, disse forsura brumlebassene, og ikke rekke deadline, ikke få stimulerende annerledes innspill, og se at produktet de står for blir dårligere og dårligere.

Hvorfor skal det være så jævli vanskelig å si opp folk? Jeg tror seriøst en del bedrifter hadde hatt godt av en opprending. Nesten alle.

pump, pump, pump it out

i dag var det første gang så langt i sommer at jeg gikk ut hovedinngangen og egentlig bare hadde lyst til å grine. Ikke fordi det var så mye annet enn at jeg var litt gåen. Hadde heldigvis en bror å ringe og snakke om noe annet med. Hadde jeg ringt mamma hadde hennes slitenhet overgått meg uansett, tenkte jeg. Var ikke hypp på noe selvmedlidenhet. Men er altså pumpa.

Så hvorfor? 1) En snikende smerte øverst der høyre arm møter skulderbenet som jeg frykter skal bli verre. Det plager meg. 2) Jeg blir aldri helt ferdig og fornøyd med ting. Og har jeg en god ide så blir den ikke like fin ferdig. 3) Dritlei av dårlig stemning mellom sjefen og han som leker sjefen. GODT de skal ut i ferie begge to. 4) Fremskrittspartiet og Siv J. i sykkelhjelm på forsiden av Dagbladet. Er det plass til meg i Sverige? 5) Jeg er lei av å løpe, jeg vil spille noe. 6) (som også forklarer 5) Jeg har for lite venner her. For lite GODE venner som jeg ikke snakker jobb med.

med fare for å virke sytete..

..men det er faktisk det ypperste av kjiphet å være venneløs når det er fette fint vær ute. det kjenner jeg nå. Blir lissom helt feil å krype under dyna og se film.