eksamensmandag

Jeg har aldri vært borti dette totale, og da mener jeg fullstendig totale, fraværet av å stresse før eksamen i morgen. Det er definitivt ingen god grunn til at jeg slapper av, men det gjør jeg altså. For første gang er jeg fullstendig blottet for å ville prestere på noen som helst måte, annet enn å forstå hva oppgavene dreier seg om sånn at jeg kan bli fort ferdig. Mulig det er fordi jeg ikke helt tror det kan gå så gærent. Eller det kan det for så vidt. I snitt fire timer søvn per natt siden torsdag er ikke gulloppskriften. Heller ikke at jeg sikkert har inntatt like mye alkohol som resten av klassen min til sammen denne helgen. Men døtte, så mye morsommere jeg har hatt det! Fantastisk å møte så mye rare folk samla på en og samme radiokonferanse. En ting kan jeg si, det var en skjevere kjønnsfordeling enn jeg har opplevd på noen som helst fotballtilstelning. Også tenker på en ting til, hva er det med studentradioer som oppdriver så mye bra folk? Jeg husker jeg ble overvelda i studentradioen i Bergen, og så har det bare blitt ytterligere bekrefta hver gang jeg har vært med på ting med studentradiofolk; det er jævli mye bra rundt omkring. Deler humor, deler engasjement, deler kombi fyll-seriøsitet, deler radio. Med radio skal jeg dø. Om jeg så skal. 

Driv-theme-sang for uka: Eight dayz – Whats So Strange About Me