definitivt løse tanker

jeg har ikke noe å si egentlig.

Men jeg må si jeg undrer meg over meg selv. I dag våkna jeg opp hos foreldrene mine med huset fullt av familie og venner jeg ikke har sett på lange tider. Likevel kan jeg ikke komme meg fortnok avgårde. Orker ikke. Vil være her, i Oslo, se venner, være brisen tenke morsomme tanker og la livet fly! Samvittigheten, spesielt den dårlige, er min beste og dårligste venn. Den kontrollerer meg og jeg må sloss med den. Den slosskampen trengs. jeg er i ferd med å vinne. Noen ganger ser jeg at jeg driver en slags evig flukt. Men vet ikke fra hva. Lære spansk. Men jeg vet at egentlig er det viktigste å komme seg vekk. For ei lita stund.

Så her sitter jeg i trusa i min brors sofa. Brisen fra i går, og lykkelig over at tv-kanna holder så sjukt bra på varmen. Gleder meg til den første kalde pilsen fra sekken. og skulle nesten ønske at mamma ferska meg i dagenderpå-siggen i stad.

Imorgen er det konfirmasjon. Jeg kommer til å være middels bakfull, er det feil? jeg er fortsatt meg, kanskje til og med litt ekstra meg.