lørdag atter

Når jeg flytta inn her tidlig i Juni bar gata preg av at mange flytta ut. Studenter som enten ikke fant seg sjæl i Trondheim, eller var ferdigstuderte, eller kanskje bare var blakke og måtte hjem til mor. Flytteprosessene vedvarte utover, dabba litt av, men nå har det tatt seg opp igjen. Kraftig. Trønder-flytt og andre flyttebyråer er her med store biler. Det bæres, knuses og stønnes. Mange stolte pappaer med formanende råd og jeg skjønner de er nye i byen. Ofte også nye som studenter. Studiestart. Og jeg lurer på hvor sommern ble av.

Jeg har lagt meg rundt 2330 i hele sommer. Plussminus. Stadig med en litt bitter følelse av å legge seg når det er så lyst ute og at jeg egentlig bare burde vært ute med en kasse pils sammen med folk som ville være sammen med meg, og ikke legge seg før to timer før jobben begynte , for så å kjøre på igjen neste dag.  I går var det plutselig blitt mørkere. Ihvertfall var det første gangen jeg oppdaga det. Hva hadde jeg gjort med sommern?

Jeg vet det jo, og det er ingen bitterhet. Jeg kjenner hvordan vikariatet i sommer har gjort noe med meg, på en berikende måte. Føler jeg kan mestre faget bedre, vet jeg kan når jeg vil.Og merker at folk tror på meg. Det er deilig.

Men min angst over at ting skal ta slutt dukker alltid opp. Fjorårets sommer i Sofienbergparken, frognerparken, Qba, gloria flames, jeg hater å tro at det er noe som skal ta slutt på bekostning av en karriere, et yrke , en levemåte?

- idag vurderer jeg å stikke på byen alene her i trondheim. det er sommer, det er storås festival. Alle jeg kjenner er på storås, ALLE. Jeg jobba idag, ble ferdig med mandagssending. Hvor er noen å feire med HALLO???!?!?!!